Forskjell mellom versjoner av «Hege Schøyen»

Fra ReidarWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 13: Linje 13:
 
==Schøyen om Bitten i reklame==
 
==Schøyen om Bitten i reklame==
 
*''- Jeg vil ikke bruke [[Bitten]] i reklamejobber, fordi det ville være å lure barna, sier Hege Schøyen til bladet Kampanje''<ref>[[Aftenposten]] (20. desember [[1988]], side 22), skrevet av Anita Fleime Syversen.</ref>
 
*''- Jeg vil ikke bruke [[Bitten]] i reklamejobber, fordi det ville være å lure barna, sier Hege Schøyen til bladet Kampanje''<ref>[[Aftenposten]] (20. desember [[1988]], side 22), skrevet av Anita Fleime Syversen.</ref>
 +
 +
==Hege - en schøyer==
 +
Hege lot sitt alterego [[Bitten]] være programleder. Og i kjent slentrende, upretensiøs og morsom stil introduserte hun artister og venner og [[Reidar]] på sin treffende måte. «På vegne av meg selv - og Moder Jord - ønsker jeg velommen»<ref>[[Aftenposten]] (16. oktober [[1989]], side 38), skrevet av Tor Marcussen.</ref>
  
 
==Referanser==
 
==Referanser==

Revisjonen fra 16. aug. 2010 kl. 01:24

Hege Schøyen, født 1957, er en norsk skuespiller og artist. Hun spilte Reidars ungdomskjæreste Bitten på 80-tallet, og snakket seg gjennom Bitten kassetten i 1988.

Schøyen om Bitten

Følgende sitater er hentet fra et intervju sammen med Øivind Blunck i Aftenposten den 23. april 1988[1]

  • - Jobben er likevel krevende. Pugging av teksten er værst. Heldigvis arbeider jeg best under press, men det er ikke alltid like lett å være kuul tenåring på en naturlig måte.
  • - Mye av Bitten er meg, og jeg graver stadig frem ord og uttrykk fra min egen oppvekst.

Schøyen om Bitten i reklame

  • - Jeg vil ikke bruke Bitten i reklamejobber, fordi det ville være å lure barna, sier Hege Schøyen til bladet Kampanje[2]

Hege - en schøyer

Hege lot sitt alterego Bitten være programleder. Og i kjent slentrende, upretensiøs og morsom stil introduserte hun artister og venner og Reidar på sin treffende måte. «På vegne av meg selv - og Moder Jord - ønsker jeg velommen»[3]

Referanser

  1. Aftenposten (23. april 1988)
  2. Aftenposten (20. desember 1988, side 22), skrevet av Anita Fleime Syversen.
  3. Aftenposten (16. oktober 1989, side 38), skrevet av Tor Marcussen.