Norgesturnéen
Reidar var for popstjerne å regne da han i 1988 turnerte land og strand rundt i Norge for å lansere The Album. Han kom noe skjevt ut da han forsov seg før det hele hadde begynt, men da han først kom igang, gikk det slag i slag - og han reiste fra by til by i Norges langstragte land. Først gikk turen til Kristiansand, deretter til Bergen, Molde, Kristiansund, Trondheim, Bodø og til slutt Tromsø.
Intervju med Reidar i VG den 13. oktober 1988
«Skjev start: Reidar - alias Øivind Blunck - kom skjevt ut da han skulle dra i morges. Fordi han kollapset mens han så på SKY i går kveld, forsov han seg og måtte haike til Fornebu.»[1]
Ivar Moe i VG intervjuer Reidar i forbindelse med turnéen:
Men dette skal gå bra. Reidar, alias skuespiller Øivind Blunck, har vært klar lenge. Litt sløve forberedelser, kanskje? Ikke så planlagt som sommerens Interrail-tur med Grøten. For eksempel så rakk han nesten ikke flyet i dag 07.20 fra Fornebu, så han måtte haike ut.
Sovna foran TV'n
- Du skjønner at gutta fra plateselskapet som skulle hente meg hjemme, de fant meg ikke. Jeg var jo ikke hjemme. Jeg hadde sovna hos Grøten mens vi så på Sky.
Frem til lørdag ettermiddag skal Reidar innom Kristiansand, Stavanger, Bergen, Molde, Kristiansund, Trondheim, Bodø og Tromsø for å treffe folk. Men ingen av dem er «en av gutta». Det bekymrer ikke Reidar. Han tar det greit.
Kviser skremmer
- Jeg har nok av krefter, selv om det blir hektisk. Jeg synes det er stilig å fly. Det har jeg ikke gjort siden jeg var på pakketur med mutter'n og fatter'n til Torremolinos da jeg var fire år. Det var før fatter'n flagga ut, altså.
Selv om Grøten får skylden for at Reidar sovnet, så skulle han gjerne hatt med Grøten på denne platepresentasjonsturen. Tross alt er Grøten en kamerat.
- Men vi kan ikke skremme folk vi møter heller. For Grøten er inne i en kviseperiode nå.
Det gikk greit å få fri fra sko'orn, forresten. Jeg sa til lærer'n, Galåsen, at det var noe viktig som skulle skje. Du kan si at Galåsen lot seg smøre.
«Inntimt i Bergen»
- For å si det rett ut. Jeg er ikke så opptatt av å være popstjerne. Det er viktigere å være en av gutta hjemme. Men under hele turneen skal jeg ha begge beina på jorda. På forskjellige steder, da.
Reidar vet ikke så veldig mye om de stedene han stopper på turneen.
- Bergen har jeg hørt mye om, på grunn av Sissel Kyrkjebø. Det er litt «inntimt» der på grunn av henne. Men hun er jo ikke akkurat min type da, kan du si.
Reidar håper på at han kan få kjøpt en pølse underveis.
Intervju med Reidar i VG den 14. oktober 1988
Ivar Moe følger opp Reidars turné med en artikkel allerede dagen etter, altså den 14. oktober 1988[2]:
Reidar hadde en stor dag i går. Møtet med flypassasjerer og fans gikk i fin høyde og tempo. Dette var noe for en av de virkelige gutta. Det er tøft å dra på plateheltferd langs norskekysten.
— Men jeg rakk jo ikke å få meg mat. Etter at jeg våknet opp hjemme hos Grøten, kompisen altså, i går, måtte jeg bare rett hjem til Mutter'n og pakke. Hun rakk ikke å lage reisevafler så jeg gikk på flyet med tom buk , kan du si.
(...)
For første gang siden Reidar var i Torremolinos som fireåring, så han en flyvertinne.
— Jeg tror at det er et yrke som passer for Bitten. Men jeg kan ikke nevne det for henne. Da ender det bare med at Freddy, rivalen min, vil bli flyger. Så det dropper jeg. Greit?
— Jeg husker ikke så mye, kan du si, av turen til Torremolinos. Men jeg tru'kke det rista sånn som nå. Oppe i lufta regna og rista det. Men i forhold til «Kålormen» i Køben og loopen på Tusenfryd var dette babymat.
— Kristiansand er greit. Men dyreparken var jo stengt. Siden jeg lærte å snakke har jeg prøvd å få Fatter'n til å ta meg med til dyreparken. Men så lenge salgsinspektørenes feriehjem på Knapstad er lykken, ser det dårlig ut. «Ferien, Reidar», sier Fatter'n, «skal man tilbringe i kjente omgivelser med mennesker man er trygge på».
I Stavanger ventet en limousin med sjåfør på Reidar.
— Dashbordet var jo like bra som på ei kjent engelsk sangerinne. Det er ålreit og topp å kjøre sånn bil. Men tenk hvor mange mopeder du kunne fått for den, da?
— Også testa jeg komle i Stavanger. Det var saker. Det må Mutter'n lære å lage. Finnes det komlejern, tro?
(...)
— Signeringen i den plateforretningen føltes litt svett. Det er uvant med fremmede. Men folk var coole, mente Reidar før han dro videre til Bergen.
— Jeg trodde de fleste damene i Bergen så ut som Sissel Kyrkjebø. Jeg hadde gleda meg til det. Men her var det litt av hvert. I går kveld var Reidar spent på hva Bergen ville bringe.
— Kommer jeg inn på diskotek?«Det største panseret jeg har sett! (Bortsett fra fronten til Samantha Fox da...)» ~ Reidar
Intervju med Reidar i Aftenposten den 14. oktober 1988
Anita Flemme Syversen fra Aftenposten forteller oss hele historien i en artikkel datert 14. oktober 1988[3]:
En rålekker Limousine med privatsjåfør henter den forvokste tenåringen Reidar. Storøyd og døgnvill legger han ut på sitt livs turné - Norge rundt på tre dager, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Opplegget overgår selv interrail-turen med Grøten isommer: Cadillac'en stopper ved S-laget på Madla, hvor Reidar kjøper mørke solbriller mot høstsolen og blitz-regnet. Han er aktuell som popstjerne med LP'en «The Album».
Bittens rivalinner står i kø over hele landet for å sikre seg autografen.
-Skrivekrampe?
- Nei, jeg har trent opp musklene på fjernkontrollen, bruker samme fingrene når jeg switcher mellom Sky og Super Channel på TV'n, forteller Reidar.
Allerede iløpet av fredagen mottar Reidar gullplate for 50 000 solgte eksemplarer av sin nyeste LP. Og han kan tillate seg et høyt ambisjonsnivå eftersom Postkassetten gikk rett hjem hos 140 000 nordmenn.
Reidar tar oppstyret med fatning, men han er mer populær enn Sissel Kyrkjebø i Bergen akkurat nå...
Om 14-åringen[Reidar var 16 år i 1988] blir anmeldt til barneombudet er heller tvilsomt, men programmet torsdag, fredag og lørdag kan ta knekken på hvem som helst. Molde - Kristiansund - Trondheim - Bodø - Tromsø.
- Jeg synes det er stilig å fly. Det har jeg ikke gjort siden jeg var på pakketur med mutter'n og fatter'n i Spania for ti år si'a.
Men klasseforstander Galåsen er ikke spesielt fornøyd. Jeg må ta igjen masse skolearbeid etter alt dette surret. Skal prøve å smøre'n med ei golfjakke.
Åsså. Bitten da. Hu er muggen fordi jeg synger duett med Samantha Fox på plata mi, skjønner ikke at det med Samantha bare er ren bisniss, sier Reidar.
(...)
Reidar har lagt i seg mye vafler før lyn-turnéen. På Kjevik stoppet bagasjevekten på 81 kilo. Solid tyngde for en 14-åring[Reidar var 16 år i 1988]. Trafikkassistent Gry Paulsen vurderer betaling for overvekt.
Intervju med Reidar i VG den 17. oktober 1988
Ivar Moe fra VG er først ute med det hotteste nyhetene om Reidar, denne gangen i kjølvannet av Norgesturnéen[4]:
Reidar har reist hjem igjen. Etter en signeringsferd på 56 timer gjennom åtte byer og drøyt 3000 kilometer luftrom, var han klar for å hvile foran skjermen men SKY eller SUPER. Møte med isbjørn i Tromsø ble siste stans. - Men bare for å imponere gutta hjemme, sa Reidar, alias skuespiller Øivind Blunck.
I dag stiller han nybadet foran lærer Galåsen på skolen. Etter hvert som han hadde besøkt Kristiansand, Stavanger, Bergen, Molde Kristiansund, Trondheim, Bodø og Tromsø ble han ganske ubadet.
- Og det er bra å være hjemme igjen, for nå har jeg vært lenge borte fra sko'rn. Grøten begynner nesten å dra fra meg i matte. Og da er det fare på ferde. Det Grøten kan i matte lærer hvem som helst med et to og en halv times brevkurs.
På snackbar
- Jeg ble litt skuffa over at det ikke ble noe skikkelig uvær mens vi fløy hjemover. Det ble aldri følelsen jeg hadde i loopen på Liseberg. Det ble liksom ikke det store «uværet» i Tromsø heller. Jeg prøvde å komme inn på to diskotek, men hanva opp på en snackbar.
- I Bergen var jeg så sliten at jeg ikke orka å gå ut om kvelden. Dermed ble det video på rommet. Jeg så en film som vanligvis står så høyt oppe i hylla at vi unge ikke rekker opp. Så du kan si at det er greit å være hjemme med SKY.
- Da jeg kom hjem til mutter'n hadde jeg den store vaffelskjælven. Jeg fikk vafler i Kristiansund. Men hjemme måtte Mutter'n spurte i gang vaffelpressa.
På kino
- Det var ålreit å treffe gutta igjen. Det blei kino med «Grøten» og «Myggen». «Myggen» ville se «Folk og røvere i Kardemomme by», men bare et blikk fra «Grøten» var nok til at han holdt kjeft.
- Grøten ville se Schwarzenegger i «Rød Purk». Men det glapp, så vi endte opp på «Død ved ankomst», forteller Reidar.
- På turen fikk jeg gullplate. Jeg hadde tenkt jeg skulle henge den på veggen i klasserommet. Men det gjelder ikke å briefe for mye, så ikke «Myggen» og «Grøten» blir grønne på meg. Det er ålreit å være popstjerne for en stund. Men det er bedre å være en av gutta, sier Reidar.