Interrail
Sommeren 1988 dro Reidar og Grøten dro på interrail nedover Europa, via Sverige og Danmark til Tyskland.
København
Tivoli
Da Reidar og Grøten ankom København, bar det rett til Tivoli. Grøten prøvde å komme seg inn på barnebillett, men ble pælma ut. Reidar kom seg inn og fikk guidet Grøten til en annen inngang.
Da begge var inne dro de rett til Kålormen, men det var kun Reidar som våget å kjøre den. Han kjørte tre turer mens Grøten satt på nærmeste kafébord og røykte en sigar - og jekket seg en pils.
Kersten og Marisa
Litt senere møtte de Kersten og Marisa. Det ble litt kosing og klemming, og de avtalte å møtes i Tivoli dagen etter. I og med at klokken allerede hadde passert 00:30 om natten, var det for sent å finne seg et overnattingssted. De kapret derfor hver sin benk på Hovedbanegården.
Etter en frokost bestående av sodavand og røde pølser, tok de inn på vandrerhjemmet Vejens Hvile og dro senere på disko med Kersten og Marisa. Da det var snakk om å dra, satt Reidar igjen med regningen på 326 kroner - noe som fikk Reidar så forbanna at han gikk inn på toalettet. Der regnet han ut hvor mye han hadde igjen på gaven han fikk fra Lockert.
De tok, noe motvillig, taxi sammen med jentene og endte opp hjemme hos Kersten. Grøten ble dratt inn på rommet til Kersten, men kom raskt ut igjen: «Vi drar, Reidar». De praia en taxi og dro tilbake til Vejens Hvile - hvor de sprutet ut i latter!
 Grøten henger ut av vinduet på Nyhavn 17 i København med en flaske Tuborg i den ene hånden og fiskestanga i den andre. |
 Grøten er opptatt med å fiske |
 |
Tyskland
Stoppet i tollen
Da Reidar og Grøten nådde grensa til Tyskland, ble Grøten praia inn på et lite rom, med ryggsekk - og fiskestang. Grunnen var nok at det var pakket inn i et lærfutteral og dermed kunne minne om et skytevåpen. Han kom ut igjen etter ett kvarter. Det viste seg at tolleren var sportsfisker, og var helt med da han så stanga. Grøten ga han kortet til Peis-spesialisten og ba han ta kontakt hvis han skulle til Norge.
Grøten får napp
Etter å ha sveipa rundt i Tyskland i en uke, havnet de omsider i Düsseldorf. Etter ankomsten avtalte de å møtes litt senere på hotellet. I mellomtiden var Reidar i banken for å veksle resten av gaven fra Lockert.
Da Grøten ikke dukket opp til avtalt tid, ble Reidar skikkelig nervøs og gikk ut i resepsjonen for å etterlyse ham. Der viste det seg å være et relativt stort presseoppbud, hvorpå Grøten sto midt i blitzregnet med en fisk i hånden: «Jeg fikk en fisk, og plutselig var jeg omringa». En journalist kunne opplyse om at det var utrolig - nesten umulig - å få fisk i en såpass forurenset elv som Rhinen.
Det var flere som bevitnet at Grøten dro opp fisken - og nå var han en helt! Han havnet på førstesiden i en rekke aviser, fikk en drømmedag av fiskemagasinet Fisch und Vogel, og selveste borgermesteren av Düsseldorf ville møte ham.
Resten av uka gikk med til intervjuer av ymse slag, noe Reidar ikke likte noe særlig.
Grøten blir hedret
Borgermesteren av Düsseldorf inviterte Grøten (og Reidar) til lunch i rådhuset, hvor han i en noe beruset tilstand fikk utdelt bynøkkelen med tilhørende diplom og medalje. Grøten hadde også et godt øye til borgermesterens datter.
Bitten i København
Da Reidar og Grøten var på vei tilbake til gamlelandet Norge, hadde de en stopp i København. Reidar skulle møte Bitten i Tivoli. Bitten måtte stemple inn på hotellet ganske tidlig - på grunn av fatter'n sin, men hun fulgte Reidar til vandrerhjemmet. De sto og klinte utenfor, og Reidar fikk et sugemerke.
Fun facts
- For å finansiere interrailturen måtte Grøten selge skiene, ishockeyspillet og autografen til Erik Bye.
- Sangen Reidar Reiser Snart omhandler interrailturen.
- Tegneseriebladet Pyton publiserte i 1988 sin egen versjon av interrailturen.